praetereo

praetereo

praeter-eo, īvī u. öfter iī, itum, īre, I) intr. vorbei-, vorübergehen, praeteriens modo mihi inquit, im Vorbeigehen, Ter. – übtr. v. Lebl., unda praeteriit, Ov.: v. der Zeit, vorübergehen, vergehen, praeteriit tempus, Ter., hora, Ov.: tertius iam praeterit annus, Sen.: hiems praeteriit, imber abiit, discessit sol, Ambros. – II) tr. vor etw. vorbei-, vorübergehen, vorbeikommen, A) im allg.: 1) eig.: hortos, Cic.: nullas apertas fores, Sen. – v. Lebl., ripas flumina praetereunt, Hor. – dah. v. der Zeit, insofern sie als etwas Stetiges gedacht wird u. der Mensch vor ihr vorübergeht (verschieden von der Vorstellungsweise unter no. I), in der passiven Form praeteritus, a, um, wobei man vorübergegangen ist, vergangen, verflossen, tempus, Cic.: tempus praeteritum, instans, consequens, Cornif. rhet.: tempus praeteritum, praesens, futurum, Lact.: aetas, Cic.: nox, Prop.: diebus decem praeteritis, nachdem zehn Tage verflossen, nach zehn Tagen, Varro: in praeteritum (sc. tempus), für das Vergangene, in Anbetracht der vergangenen Zeit (Ggstz. in futurum), Suet. u.a. (s. Dederich Dict. 4, 15. p. 350) tempus praeteritum (als gramm. t. t.), Quint., u. bloß praeteritum, Quint. – praeterita, ōrum, n., vergangene Dinge, das Vergangene, Cic.; u. vorhergehende Begebenheiten, Vell.: viri praeteriti, ehemalige, die gestorben sind, Prop. – 2) bildl.: a) der Kenntnis entgehen, unbekannt sein, v. Dingen, non me praeterit, ich weiß, mir ist nicht unbekannt, Cic.: an quidquam Parmenonem praetereat? entgehe, unbekannt sei, nicht einfalle? Ter. – b) übergehen, α) übh.: locus, qui praeteritus neglegentiā est, aus Gleichgültigkeit übergangenes, nicht benutztes Thema, Ter. adelph. prol. 14: nullum genus crudelitatis praeterire (unverübt lassen, Cic. Phil. 3, 4. – tantā vi tantāque gravitate dixisse Galbam, ut nulla fere pars orationis silentio praeteriretur, ohne Beifall blieb, Cic. Brut. 88. – β) nicht erwähnen, unerwähnt lassen, weglassen, auslassen, αα) übh., mit u. ohne silentio, Cic.: verb. audistis haec, quae nunc ego omnia praetereo (unberührt lasse) ac relinquo (unbeachtet lasse), Cic.: caedes relinquo, libidines praetereo, Cic.: non praetereatur Asinii Pollionis factum et dictum memorabile, Vell. – praeterita, ōrum, n., übergangene Dinge heißen die Bücher der Chronik, weil da das steht, was in den Büchern der Könige übergangen worden ist, Hieron. epist. 18, 1: nihil in praeteritis relinquere, keinen Punkt ihrer Lehren unbeleuchtet lassen, Cic. – non praetereundus, erwähnenswert, vir non pr., Vell.: nec praetereundus Metellus, Vell. – ββ) v. Zensor, beim Verlesen der Senatoren nach dem Zensus als Strafe jmd. übergehen (der somit als aus dem Senate gestoßen erklärt wurde), quattuor praeteriti sunt, Liv. – γ) übergehen, überschlagen im Lesen, praetereas, si quid non facit ad stomachum, Mart. – u. im Schreiben weglassen, syllabas, Suet – δ) etw. zu tun unterlassen, vergessen, quae faenisices praeterierunt, Varro r. r. 1, 49, 2: m. folg. Infin., dicere, Plaut. merc. 403: sciscitari, Apul. met. 3, 23: m. folg. quin u. Konj., praeterire non potui, quin et scriberem ad te et illum mitterem gratiasque agerem, Caes. bei Cic. ad Att. 9, 6. litt. A. – ε) jmd. bei Erbschaften, Geschenken, Ämtern usw. übergehen, nicht berücksichtigen, vergessen, hintansetzen, zurücksetzen, strenuos, Plaut.: dignos, Cic.: Philippus et Marcellus praetereuntur, gehen leer aus, Caes.: filium fratris (im Testamente), Cic.: me quoque Romani praeteriere patres, Ov. – c) entgehen, nescis quid mali praeterieris, Ter. Hec. 419. – B) insbes., im Laufen überholen, 1) eig.: acri gaudet equo, iamque hos cursu, iam praeterit illos, Verg. Aen. 4, 157: praetereunt ortos isdem de partibus euros, Ov. met. 2, 160: praeterita est virgo, Ov. met. 10, 680. – 2) bildl.: a) überholen, übertreffen, alqm aut praeterire aut aequare posse, Vell.: virtus tua alios praeterit, Ov.: hos nobilitate Mago praeteriit, Varro. – b) überschreiten, modum (das Maß), Ov. fast. 5, 304. – / Imperf. praeteriebat, Sen. contr. 7, 7 (22), 16: Futur. praeteriet, Vulg. sap. 1, 8. Iuvenc. 4, 159: praeterient, Vulg. Sirach 39, 37: Partiz. praeterientes, Corp. inscr. Lat. 5, 7464.


http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.

Игры ⚽ Поможем сделать НИР

Schlagen Sie auch in anderen Wörterbüchern nach:

  • Salmacis — In Greek mythology, Salmacis was an atypical naiad who rejected the ways of the virginal Greek goddess Artemis in favor of vanity and idleness. Her attempted rape of Hermaphroditus places her as the only nymph rapist in the Greek mythological… …   Wikipedia

  • Lieser (Mosel) — Lieser Die offizielle Quelle der Lieser bei BoxbergVorlage:Infobox Fluss/KARTE fehlt …   Deutsch Wikipedia

  • AORISTE — Temps de la conjugaison grecque n’indiquant pas de façon définie la date du procès, mais pouvant indiquer une action passée par rapport au présent, une action qui commence ou une action d’ordre général (aoriste d’expérience, sans aucune idée de… …   Encyclopédie Universelle

  • BARONES — I. BARONES Eleemosynarii, apud Stanfordium et in Iure Anglicano dicuntur Archiepiscopi, Episcopi, Abbates et Priores, qui praedia sua Ecclesiae a Rege tenent per Baroniam. Baronias enim suas ex Eleemosyna Regum perhibentur accepisse, licet ipsa… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • DRACHONUS seu DRACONUS — DRACHONUS, seu DRACONUS quod vide fluv. Gall. Belg. per Auftrasiam, sive Lotharingiam in Mosellam influens, Aus. Mosella. Edyll. 10. v. 365. Praetereo exilem Lesuram tenuemque Drahonum. Hodie Draun, vel die Draon, dicitur. Draphonus legit Scalig …   Hofmann J. Lexicon universale

  • DRAHONUS — fluviolus Germaniae, in agro Trevirensi, alias Draconus, vide ibi, vel Drachonus, se minus bene, vulgo die Droan, aut Dron: Fortunato l. 3, Carm. 12. vocatur parvus Rhodanus: ad cuius et Mosellae confluentes Mediolanum castellum Nicetii Trevirici …   Hofmann J. Lexicon universale

  • DUMNISSUS — locus Austrasiae, sive in Lotharingia apud Mosellam, ab Auson. in sua Mosellana memoratus, Edyll. x. v. 7. et 8. Praetereo ardentem sitientibus undique terris Dumnissum riguasque perenni fonte tabernas, Vulgo Domnissa. Baudt. est Densen, vicus… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • LESURA — I. LESURA altissimus Galliae mons est, vulgo Losere: Sidon. Lesora, portio Gebennarum, in Gabalis, fluvii Tarnis fonte nobilis. Hinc to Lesora Caucasum Scitharum Vincens accipiat, citusque Tarnis. Vide quoque sepra in voce Lesera. II. LESURA… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • πραιτέριτος — ον, Α αυτός που έχει περάσει ή που αφέθηκε κατά μέρος. [ΕΤΥΜΟΛ. < λατ. praeteritus, μτχ. παθ. αορ. τού praetereo «παρέρχομαι, αφήνω»] …   Dictionary of Greek

  • ԶԱՆՑ — (զանցք.) NBH 1 0714 Chronological Sequence: Unknown date, Early classical, 6c, 7c, 8c, 11c, 12c, 14c գ. Սաստկականն եւ հայցականն բառիս՝ Անց, անցք. որպէս Անցումն ըստ չափ սովորական. վարի ընդ բայս, եւ ʼի բաղադրութիւնս բայից, եւ դուն ուրեք առանձինն.… …   հայերեն բառարան (Armenian dictionary)

  • ԶԵՂՉԵՄ — (եցի.) NBH 1 0731 Chronological Sequence: Early classical, 8c, 10c, 11c ն. συσκιάζω, ἑπισκιάζω obumbro, obscuro (լծ. ար. զըլլ. եւ թաթար. չօղա, որ են ստուեր). Ստուերացուցանել. կարճել զյայտնի տեսութիւն. շուք ձգել, մթընցնել. *Զի թէ Հոգին Սուրբ… …   հայերեն բառարան (Armenian dictionary)

Share the article and excerpts

Direct link
Do a right-click on the link above
and select “Copy Link”