celeber

celeber

celeber, bris, bre, u. (selten) celebris, e (s. unten a. E.), Abl. ī, Adi. m. Compar. u. Superl. (κέλλω), zahlreich, I) v. Orten, Versammlungen usw.: A) eig.: a) = viel od. zahlreich besucht, belebt (Ggstz. desertus, derelictus, secretus), locus, Cic.: regio, Cornif. rhet.: portus, Cic.: oraculum, Cic.: celebre et frequens (volkreicher) emporium, Liv.: celeberrimus virorum mulierumque conventus, Cic.: nunc sicca prius celeberrima fontibus (quellreichste) Ide, Ov. – b) = volkreich, bevölkert, belebt, urbes, oppidum, Tac.: celeberrimi colles, Frontin. – B) übtr.: 1) durch zahlreiche Versammlung, Aufzüge, Deputationen usw. gefeiert, verherrlicht, feierlich, funus fit regium, magis amore civium et caritate, quam curā suorum celebre, Liv.: celeberrima populi Romani gratulatio, Cic.: cum diem festum de fastis sustulissent celeberrimum et sanctissimum, Cic.: ex multis diebus, quos in vita celeberrimos et laetissimos viderit, Cic. – 2) viel besprochen, viel gehört, gefeiert (in Prosa seit Liv., s. Kühner Cic. Tusc. 5, 9), a) v. Lebl.: celebre est apud nos imperium tuum, Plaut.: res totā Siciliā celeberrima atque notissima, Cic.: celebre per Italiam responsum, Liv.: famam inter barbaros celebrem esse (es gehe überall unter den B. die Sage) Philippum occisum, Liv.: magis celebre nomen, der öfter gehörte Name, Liv.: celebre ad posteros nomen, Liv.: Maenii celebre nomen laudibus fuit, wurde oft mit Lob genannt, Liv.: duo celeberrimi nominis duces, des gefeierten Namens = sehr gefeierte, Liv. – b) von Pers., gefeiert = berühmt, clarissimarum urbium excidio celeberrimi viri, Liv.: per omnium annalium monumenta celebres nominibus, gefeierten Namens, Liv.: gentis Aquitanae celeber Messala triumphis, Tibull.: c. tribunus plebis opibus, gratiā, amicitiis, Vell.: Remmius Palaemon grammaticā arte celeber, Plin.: magicae artis magis professione quam scientiā celeber, Curt.: m. 2. Sup., Diardines minus celeber auditu est, Curt. 8, 9 (30), 8: m. Infin., Catane generasse pios quondam celeberrima fratres, Sil. 14, 197: absol., Diana, Hor.: duces, Vell.: Sibylla Erythraea inter ceteras celebrior ac nobilior habetur, Lact. – neutr. celebre adv., Greg. Tur. hist. Franc. 1, 7. – II) = creber, oft vorkommend, häufig vorhanden, lapis celeber trans maria et quondam in Campania, Plin. 34, 2. – od. oft wiederholt, oft gebraucht, celebri gradu, Acc. tr. 24: vox celeberrima, Ov. ex Pont. 1, 9, 25: verba celeberrima, Ov. art. am. 2, 705. – / celebris als masc. bei Cornif. rhet. 2, 7. Mela 1, 13, 1 (1. § 70). Tac. ann. 2, 88 u. ö. (s. Ernesti u. Nipperd. z. St.). Gell. 17, 21, 10. Apul. met. 2, 12. – Abl. des Femin. nach der 1. Dekl., in acie celebra, *Pacuv. tr. 168.


http://www.zeno.org/Georges-1913. 1806–1895.

Игры ⚽ Поможем написать реферат

Schlagen Sie auch in anderen Wörterbüchern nach:

  • celeber — index famous, populous Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 …   Law dictionary

  • celeber — • känd, bekant, berömd, namnkunnig, omtalad • celeber, berömd, ryktbar, framstående, välkänd, namnkunnig …   Svensk synonymlexikon

  • celeber — ce|le|ber adj., t, celebre (berømt; fornem); celebre personer; en celeber begivenhed …   Dansk ordbog

  • Celeber — Navnkundig, fejret, fornem …   Danske encyklopædi

  • namnkunnig — • celeber, berömd, ryktbar, framstående, välkänd, namnkunnig • känd, bekant, berömd, namnkunnig, omtalad …   Svensk synonymlexikon

  • välkänd — • celeber, berömd, ryktbar, framstående, välkänd, namnkunnig …   Svensk synonymlexikon

  • célèbre — [ selɛbr ] adj. • 1532; lat. celeber 1 ♦ Vx Solennel, éclatant. « Le célèbre mépris qu elle fait de l amour » (Molière). 2 ♦ (1636) Mod. Très connu. ⇒ fameux, glorieux, historique, illustre, immortel, légendaire, notoire, renommé, réputé.… …   Encyclopédie Universelle

  • célebre — (Del lat. celeber, renombrado por el uso.) ► adjetivo Que es muy famoso: ■ el célebre bandido. SINÓNIMO afamado eximio ilustre insigne famoso popular ANTÓNIMO …   Enciclopedia Universal

  • zelebrieren — feiern; auf den Putz hauen (umgangssprachlich); feierlich begehen; begehen; auf die Pauke hauen (umgangssprachlich); die Korken knallen lassen (umgangssprachlich); steil gehen ( …   Universal-Lexikon

  • Zelebrität — Ze|le|bri|tät auch: Ze|leb|ri|tät 〈f. 20; unz.; geh.〉 1. Feierlichkeit 2. 〈selten〉 Berühmtheit [<lat. celebritas „Belebtheit eines Ortes, Zulauf, Öffentlichkeit; Berühmtheit“] * * * Ze|le|b|ri|tät, die; , en [lat. celebritas, zu: celeber, ↑… …   Universal-Lexikon

  • celebru — CELÉBRU, Ă, celebri, e, adj. Renumit, vestit, ilustru. – Din fr. célebre, lat. celebris. Trimis de valeriu, 13.09.2007. Sursa: DEX 98  Celebru ≠ necunoscut Trimis de siveco, 03.08.2004. Sursa: Antonime  CELÉBRU adj. faimos, ilustru, mare,… …   Dicționar Român

Share the article and excerpts

Direct link
Do a right-click on the link above
and select “Copy Link”